Etter å ha lest novellene ”Eg står her og skal slå opp med ei jente”, ”Ein sykkel på havsens botn”, ”Kven sin kropp er dette” og ”Hårspray” syns jeg at temaet kjærlighet går igjen, hvertfall i de to første novellene. Kjærlighet og forelskelse er noe som er personlig for alle, og man ikke kan sammenligne. «Love makes us act like we are fools» synger Nicole Kidman i Moulin Rouge, og det er helt sant. Kjærlighet gjør deg blind. Du kan ignorere alle feil ved en person, og forelske deg helt i det positive. Selv Hitler hadde en kone. I den første novellen «Eg står her og skal slå opp med ei jente» er det en gutt som skal slå opp med kjæresten sin. Han forteller om at i begynnelsen var hun fantastisk, han likte måten hun røykte på, hvordan hun så ut når hun gjorde det, han elsket stemmen hennes og alle hennes myke trekk. Det kunne ikke bli bedre. Etter hvert når de hadde blitt sammen og han var «vant» til henne, blir han mer og mer lei henne. Til slutt hater han hvordan hun går på, klærne hennes, lukten hennes og alt ved henne. Det er et veldig bra eksempel på at kjærlighet gjør det blind.
Som sagt, kjærlighet er noe helt personlig, som defineres av dine erfaringer.
