Haldis Moren Vesaas

Min gruppe hadde om den kvinnelige, norske forfatteren Haldis Moren Vesaas. Hun ble født 18. november 1907 i Trysil. Hun var en norsk lyriker, oversetter og kulturarbeider. Hun skrev i forskjellig sjangrer som lyrikk, barnebøker og essays. De fleste diktene ble utgitt i tidsperioden mellom 1929 og 1947. Vinje var det stedet hun bodde mest i livet sitt, fra 1933 til 1970, og hun døde i Oslo den 8. september 1996 i Oslo.Hun var også gift med den kjente forfatteren Tarjei Vesaas og ble 89 år gammel.

Temaer som hun skrev om var opplevelser og følelser hos kvinner i de ulike livsfasene:
- Morsrolle
- Modne kvinnes perspektiv på livet
- Parforhold
- Motgang og lykke
Hun skrev også etter hvert om døden.

Fra hun var liten hadde hun et ønske om å bli forfatter. Dette ønske ble trolig påvirket av yrket til faren hennes, som også var forfatter. Barn har en viss tendens til å bli det samme som foreldrene, og ville bli «akkurat som pappa». Hun ble også påvirket av at det ofte var besøk på gården de bodde på av forfattere og andre kulturpersoner.

Vi analyserte to dikt som heter «Systrer» og «Til Kroppen Min» som vi begge fant i boken «100 dikt» som ble utgitt i 2007. Vi vet ikke når diktene ble skrevet, men vi antar at «Systrer» ble skrevet tidlig i livet hennes, og «Til Kroppen Min» ganske sent.





Systrer

Side om side i sola vi står,
Bjørka og eg. Og rundt oss er vår.

Korleis det har seg veit eg ikkje rett,

Kjenner det berre: Vi er i ætt.

Visst røstest vi djupt i den same jord
Og bjaer opp i dagen, den same,vi gror.

Og meir er det med. Er det same to, sevja den
søte i deg – og mitt blod?

- kva det no er, det er nok at vi står saman,
to systrer, i sol og vår.

Diktet handler at et søskenpar, og hvordan du blir stadig minnet på at blod er tykkere enn vann. Røttene dine er dypt i samme jord, og at du har nesten en plikt til å være med familien din uansett hva. Jeg synes dette diktet var litt vanskelig å tolke.


«Til Kroppen Min»


Du tente meg trufast i alle våre år.
Eg trur nok at eg baud deg leveleg kår
og for det gav du rikeleg vederlag
- til du brått gjorde opprør ein dag.

Du som før var slave er no en tryrann
som styrer mitt liv med allmektig hand,
men som enda viser mildskap og nåde i blant.
Du unner meg ei god natt i natt, ikkje sant?

Dette diktet handler om at etter hvert som du blir eldre blir faktisk kroppen din eldre også. Når man er på vår alder, og eldre føles kroppen helt fin and the sky is the limit. Men når du blir eldre, blir kroppen mer sliten og du må ta hensyn til hvor mye den tåler. Diktet er skrevet på den måten at hun snakker til kroppen sin, som om det var en annen person. Jeg likte dette diktet godt.

Jeg likte måten vi jobbet på. Vi fikk ikke lang tid, men synes produktene til de fleste ble ganske bra. Det var ganske lett å fordele oppgavene, mht. hva vi fikk i oppgave. Oppgaven var også ganske grei, og interessant.